Hjemme i nord der jeg kommer fra, bruker vi å si til hverandre at vi må ha "ro i ræva", når folk stresser for mye. Det er vel akkurat det vi har gjort for mye av de siste ukene - stresset for mye. Stresset har tatt både ingeniørfruen og kanskje aller mest, byggherren selv. Timer på timer er brukt på å legge gulv, klø seg i hodet og få brikkene til å falle på plass. Diskusjoner om hvordan rommene skal møbleres, når vi skal starte å pakke ned leiligheten osv. Noen rynker i pannen har også møtt meg til tider, da det var en av oss som opp til flere ganger har vært urolig for at innflyttingen bare måtte utsettes - det var alt for mye arbeid på alt for kort tid. Bekymringene har kanskje bare vært skinn og bedrag. Da mandagen kom var det jammen meg noen som hadde svingt seg med arbeidsnever!
Hele trappa var ferdigmontert! Se så stilig den ble!
I trappoppgangen er det to slike vinduer på hver sin side av platået. Her skal orkideene mine få hedersplass!
Tirsdagen hadde de også fått opp gelenderet i loftstua. I tillegg er alle dørene i 2. etg. montert. Elektrikerne har virkelig svingt seg i valsen de også, for det meste av stikkontakter og brytere var på plass i alle soverom! I kveld skal vi pakke ut og legge frem alle lampene som skal monteres i morgen. Igjen, en bekymring mindre, og jeg humrer godt her jeg sitter og tenker over alle glede og frustrasjon dette palasset har ført med seg.
Dør til venstre på bildet under, går til soverom, som blir kontorrom/hobbyrom fra starten av. Til høyre går døra til badet. Badeinnredningen er dog ikke på plass enda, og vi er spente på hvordan de skal få det store badekaret opp og inn etter at gelenderet ble montert.
Langt ned sa du? Her kommer et fremtidig mammahjerte til å være både engstelig og påpasselig! Som dere ser står deler av kjøkkenet litt over alt.
Her er stuen sett fra loftstuen. Lyst og åpent er nøkkelord som går igjen.
Ooog her er loftstua sett fra tv-stua. Gelenderet ble riktig så elegant!
Til slutt må jeg vise dere noe spennende. Noe vi har visualisert om lenge - vårt etterlengtede kjøkken! Mye er allerede montert, som dere kan se. Et av kjøleskapene står i gangen, der du ser hodet til byggherren stikke opp. Han har noen småprosjekter på gang, og jeg er veldig glad som har en handyman jeg bor sammen med.
Bildene sier noe, men på langt nær alt. En gang i tiden hadde jeg en norsklærer som sa at hun tok seg best ut i levende livet, ikke på fotografier. Der tror jeg jammen Nexusen vår ikke kunne vært mer enig. Når du får se alle rommene og kjenne på stemningen og særpreget hvert rom har, da banker hjertet.
Vi har gjennom hele prosessen vært ivrige på å besøke vår Nexus. Fra det bare stod en grå mur her, til de første bærebjelkene kom og til nå hvor de siste listene blir lagt. Vi har fått med oss alt. Flytter man inn i et hjem må man på en måte bo seg inn. Det stemmer nok i aller høyeste grad, men på mange måter har vi allerede bodd oss inn. Kanskje ikke i huset, men i prosessen. Forelsket oss og irritert oss over ting underveis, men til slutt sitter vi igjen med en varme om hjertet som bare er ubeskrivelig. Bekymringen og stresset må vi bare innse er en del av starten på dette nye kapittelet i livet. Vi har lenge vært på vei mot noe stort, og nå ser vi endelig slutten på begynnelsen av en drøm - å få flytte inn i vårt eget hjem!
Hilsen Kjell Amund og Beate
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar